Verb conjugation is a method of changing verbs from their infinitive forms. The changes, usually done through endings and auxiliary words, express grammatical categories related to the action or state being described, such as person, number, tense, aspect and mode. Verbs are divided into a number of classes according to their form of conjugation and may be assigned model patterns to help to create the correct forms.
There are simple verb forms (e.g. ich mache, ich machte) and compound verb forms that use an auxiliary verb (e.g. ich habe gemacht, ich werde machen).
There are 6 tenses in German in total. Two of them are simple: the present simple (Präsens) and the past simple (Präteritum). The other four tenses are compound, i.e. they combine an auxiliary verb and the infinitive or the past participle form of the main verb carrying the meaning. The compound tenses include the future simple (Futur I), the present perfect (Perfekt), the past perfect (Plusquamperfekt) and the future perfect (Futur II).
... ...
More information
Present simple – Präsens
ich
befolge
du
befolgst
er/sie/es
befolgt
wir
befolgen
ihr
befolgt
sie/Sie
befolgen
Past simple – Präteritum
ich
befolgte
du
befolgtest
er/sie/es
befolgte
wir
befolgten
ihr
befolgtet
sie/Sie
befolgten
Present perfect – Perfekt
ich
habe befolgt
du
hast befolgt
er/sie/es
hat befolgt
wir
haben befolgt
ihr
habt befolgt
sie/Sie
haben befolgt
Past perfect – Plusquamperfekt
ich
hatte befolgt
du
hattest befolgt
er/sie/es
hatte befolgt
wir
hatten befolgt
ihr
hattet befolgt
sie/Sie
hatten befolgt
Future simple – Futur I
ich
werde befolgen
du
wirst befolgen
er/sie/es
wird befolgen
wir
werden befolgen
ihr
werdet befolgen
sie/Sie
werden befolgen
Future perfect – Futur II
ich
werde befolgt haben
du
wirst befolgt haben
er/sie/es
wird befolgt haben
wir
werden befolgt haben
ihr
werdet befolgt haben
sie/Sie
werden befolgt haben
Subjunctive of verb of the regular verb [befolgen]
The subjunctive (from the late Latin modus coniunctivus, translated as a form of sentence structure, derived from the Latin verb coniungere – to join).
The subjunctive is a special verb form that usually expresses that the action is conditional or hypothetical.
It expresses possible, probable, hypothetical, desired, dreaded or necessary actions (thus indicating the speaker’s attitude toward the action). It is a form used to express something imagined that may never happen. In particular, it marks the utterance as subjective, doubtful or uncertain.
In German, there is the subjunctive I and the subjunctive II.
The subjunctive I includes the present subjunctive (e.g. er sei, er habe), the future subjunctive and the perfect subjunctive.
The subjunctive I usually expresses someone else’s opinion, often unlikely from the speaker’s point of view (present indicative: Er sagt, dass niemand zu Hause ist. – He says that no one is at home. X present subjunctive: Er sagt, dass niemand zu Hause sei. – He says that (supposedly) no one is at home.).
The subjunctive II includes the past subjunctive (er wäre, er hätte) and the past perfect subjunctive.
... ...
More information
Subjunctive I: Present – Konjunktiv I
ich
befolge
du
befolgest
er/sie/es
befolge
wir
befolgen
ihr
befolget
sie/Sie
befolgen
Subjunctive I: Present perfect – Konjunktiv I
ich
habe befolgt
du
habest befolgt
er/sie/es
habe befolgt
wir
haben befolgt
ihr
habet befolgt
sie/Sie
haben befolgt
Subjunctive I: Future simple – Konjunktiv I: Futur I
ich
werde befolgen
du
werdest befolgen
er/sie/es
werde befolgen
wir
werden befolgen
ihr
werdet befolgen
sie/Sie
werden befolgen
Subjunctive I: Future perfect - Konjuktiv I: Futur II
ich
werde befolgt haben
du
werdest befolgt haben
er/sie/es
werde befolgt haben
wir
werden befolgt haben
ihr
werdet befolgt haben
sie/Sie
werden befolgt haben
Subjunctive II: Past simple – Konjunktiv II: Präteritum
ich
befolgte
du
befolgtest
er/sie/es
befolgte
wir
befolgten
ihr
befolgtet
sie/Sie
befolgten
Subjunctive II: Past perfect – Konjunktiv II: Plusquamperfekt
ich
hätte befolgt
du
hättest befolgt
er/sie/es
hätte befolgt
wir
hätten befolgt
ihr
hättet befolgt
sie/Sie
hätten befolgt
Subjunctive II: Future simple – Konjunktiv II: Futur I
ich
würde befolgen
du
würdest befolgen
er/sie/es
würde befolgen
wir
würden befolgen
ihr
würdet befolgen
sie/Sie
würden befolgen
Subjunctive II: Future perfect – Konjunktiv II: Futur II
ich
würde befolgt haben
du
würdest befolgt haben
er/sie/es
würde befolgt haben
wir
würden befolgt haben
ihr
würdet befolgt haben
sie/Sie
würden befolgt haben
Imperativ verb ofof the regular verb [befolgen]
The imperative (from the Latin imperativus) is a verb form that expresses a command, request or prohibition. In many cases, the use of the imperative can come across as rude and impolite. Therefore, a command is often expressed in a more polite way, using other grammatical means.
... ...
More information
Imperative – Imperativ
du
befolge; befolg
ihr
befolgt
Participle forms of verb of the regular verb [befolgen]
The participle form (from the Latin participare – ‘to take part’) is an indefinite form of a verb that can also be used in a number of ways:
to form compound verb tenses;
to form the passive voice;
as an adjective;
as an alternative to subordinate clauses (sentence condensers);
and others.
Participles can also be used as adjectives (participial adjectives), e.g. gekauft – gekauft(-e), verpasst – verpasst(-e), vergangen – vergangen(-e), as well as nouns (verbal nouns), e.g. griff – der Griff.